'De onde mødrene' av Giovanni Segantini

Giovanni Segantinis «De onde mødrene»: et mesterverk innen symbolismen

Giovanni Segantinis maleri De onde mødrene (italiensk: Le cattive madri, 1894–1897) fascinerer med sin intense og mørke fremstilling av en verden der skyld, anger og natur er tragisk sammenvevd. Verket er inspirert av en gammel legende om kvinner som har forsømt eller avvist sine morsroller. Etter døden skal de være dømt til å sone for sine synder i et iskaldt mellomstadium. I Segantinis tolkning er disse kvinnene, kalt "onde mødre," omsluttet av forvridde grener og trær som holder dem fanget som lenker. De svever i et øde vinterlandskap, gjennomsyret av en ubarmhjertig kulde som gir dem ingen håp om forløsning. Segantini, som levde isolert i de avsidesliggende Alpene, framstiller naturen i dette verket som en moralsk autoritet. I stedet for å være en beskyttende morsfigur, framstår naturen her som en hard og nådeløs kraft som dømmer uten medlidenhet. Fargepaletten, dominert av kalde blåtoner og jordnære brunfarger, forsterker den trykkende atmosfæren og gir inntrykk av at disse kvinnene er fanget i en evig, iskald ensomhet. Dette maleriet er et typisk eksempel på symbolismen, en kunstretning som fokuserer på å skildre indre konflikter og spirituelle temaer i stedet for den synlige virkeligheten. Segantini vever her sammen den menneskelige psyke med en natur som representerer både skjønnhet og straff. De onde mødrene utforsker naturens ubøyelige makt og tyngden av moralske dommer, og stiller spørsmål ved samfunnets forventninger til morsrollen og selvbestemmelse. De onde mødrene er blant Segantinis mest betydningsfulle verk og utfordrer betrakteren til å møte den dype og mørke forbindelsen mellom skyld, natur og søken etter forløsning. Billedspråket er intenst og etterlater et varig inntrykk på betrakteren.